| rdfs:comment | - De War of the Ancients is een conflict dat het oude Azeroth zo'n tienduizend jaar voorafgaand aan de First War wiegde. Het begon toen de roekeloze Highborne de aandacht van Sargeras en zijn Burning Legion trok, en werd beëindigd, na een massaal aantal slachtoffers, wanneer de Well of Eternity het supercontinent van Kalimdor uit elkaar trok. Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Queen Azshara, Mannoroth en Archimonde waren belangrijke spelers in de oorlog.
- War of the Ancients toiselta nimeltään Fight for Tyrande's cunt. Sota päätyi Illidanin ja Centaurin irstaaseen homo suhteeseen.
- The Wars of the Ancients, as known by Humans, but known by the Dwarfs as The War of Vengeance and to the Elves as The War of the Beards, refers to a devastating, world-spanning conflict which erupted 2,000 years before the birth of Sigmar Heldenhammer, waged between the Dwarfs of the World's Edge Mountains and the High Elves of Ulthuan and her colonies. The Dwarfs were led by their High King, Gotrek Starbreaker, the High Elves by their Phoenix King, Caledor II, who fell in battle during the final climax of the war.
- Illidan (aka Svikeren), tvillingen til Malfurion, praktiserte magi og fulgte høyblodets lære og tradisjoner. I sin ungdom prøvde han å mestre druidenes krefter, som hans bror, men arcane magi kalte på ham i en måte naturens ikke gjorde. I motsetning til hans bror, ble Illidan født med gylne øyne, på den tiden et tegn på en stor skjebne - men dette indikerte egentlig medfødt druidisk potensial [1]. Når Malfurion og Tyranda hadde funnet sitt kall, lette fortsatt Illidan etter sitt. Selv om han ikke var av høyblod selv, ble han den personlige trollbinderen til den militære lederen, og senere motstandsmannen, Ravencrest.
- The War of the Ancients is a conflict that rocked ancient Azeroth some ten thousand years prior to the First War. It started when the reckless Highborne drew the attention of Sargeras and his Burning Legion, and was ended, after massive casualties, when the Well of Eternity blasted the supercontinent of Kalimdor apart. Cenarius, Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Queen Azshara, Mannoroth, and Archimonde were major players in the War. There are differing accounts of the War:
- Wojna Starożytnych to konflikt, który wstrząsnął starożytnym Azerothem dziesięć tysięcy lat przed Pierwszą Wojną. Rozpoczęła się, gdy lekkomyślni Wysoko Urodzeni przyciągnęli uwagę Sargerasa i jego Płonącego Legionu, co skończyło się ogromną liczbą ofiar w związku z implozją Studni Wieczności, która podzieliła superkontynent - Kalimdor na kilka mniejszych części. Cenarius, Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Królowa Azshara, Mannoroth i Archimonde odegrali największą rolę w wojnie. Istnieją różne wersje przebiegu tej wojny:
|
| abstract | - De War of the Ancients is een conflict dat het oude Azeroth zo'n tienduizend jaar voorafgaand aan de First War wiegde. Het begon toen de roekeloze Highborne de aandacht van Sargeras en zijn Burning Legion trok, en werd beëindigd, na een massaal aantal slachtoffers, wanneer de Well of Eternity het supercontinent van Kalimdor uit elkaar trok. Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Queen Azshara, Mannoroth en Archimonde waren belangrijke spelers in de oorlog.
- Illidan (aka Svikeren), tvillingen til Malfurion, praktiserte magi og fulgte høyblodets lære og tradisjoner. I sin ungdom prøvde han å mestre druidenes krefter, som hans bror, men arcane magi kalte på ham i en måte naturens ikke gjorde. I motsetning til hans bror, ble Illidan født med gylne øyne, på den tiden et tegn på en stor skjebne - men dette indikerte egentlig medfødt druidisk potensial [1]. Når Malfurion og Tyranda hadde funnet sitt kall, lette fortsatt Illidan etter sitt. Selv om han ikke var av høyblod selv, ble han den personlige trollbinderen til den militære lederen, og senere motstandsmannen, Ravencrest. Når Archimondes invasjon av Azeroth begynte og Azsharas forræderi ble kjent, overbeviste Malfurion Illidan til å forlate sin dronning. Illidan fulgte sin bror, men da Cenarius og dragene ble med i krigen, forsto Malfurion at deres fiender var altfor mektige til å falle i kamp. For å ende invasjonen planla han å ødelegge av Evighetenes Brønn. Ideen forferdet Illidan. Evighetenes Brønn var grunnlaget for hans magi - og antakelig alvenes udødelighet - tapet av den var en pris for stor for ham å betale. I tillegg ble det klart at han i økende grad beundret Den Brennende Legion, for han så en magisk renhet i deres kaotiske oppførsel. Hvor nattalvene strevde med å holde grunn, så Legionen ut til å vokse seg enda sterkere. Satyren Xavius så dette, og brukte muligheten til å plante mistenksomhet og sjalusi i Illidans tanker. Illidan hadde sterke følelser for Tyranda Whisperwind, en novise i månegudinnen Elunes orden. Illidan ønsket å imponere Tyrande så mye, at han hele tiden handlet uten å tenke, spessielt med magi; han skjønte aldri at det ikke var slike ting hun så etter i en ektefelle. For mens Illidan strevde med å vinne Tyrandas hjertet, forsto han ikke at kampen var over før den hadde begynt; Tyranda hadde valgt Malfurion nesten fra begynnelsen. Xavius plantet på magisk vis en tanke i Illidans hode, at his Malfurion døde, ville ikke Illidan ha en rival for Tyrandas kjærlighet. Tilslutt, synet av Tyranda i armene til broren Malfurion knuste hans siste forbindelse med forsvarerne. Illidan, med en ny plan spinnende i hodet, dro til Zin-Azshari. Der erklærte han sin allianse med Azshara og Mannoroth. Illidans plan var var å få tak i Drakesjelen, en utrolig mektig relikvie skapt av Neltharion, som hadde evnen til å lukke portalen som fraktet demonene til Kalimdor. Men for å sette denne planen ut i live, måtte Illidan skaffe seg større krefter. Illidan ble til slutt brakt foran Sargeras selv, som raskt oppdaget planen om å skaffe Drakesjelen for Legionen. Sargeras var fornøyd med planen, og gav Illidan en "gave" i bytte mot hans allianse med Legionen. Illidans øyene ble tatt ut, og erstattet av glødende kuler som tillot Illidan å se alle fomer for magi, og tatoveringer som dekket kroppen hans. Azshara ble fascinert av den "nye" Illidan, men fortsatte å være forsiktig, og sendte Kaptein Varo'then for å bli med Illidan i hans leting for Drakesjelen. Malfurion visste at Illidan ville advare sine nye venner raskt, og angrep straksEvighetenes Brønn for å beholde ihvertfall litt av overraskelsesmomentet. Azshara og hennes blodsbrødre var, takket være Illidans advarsel, mer enn forberedt, og hennes kaotiske magi rev Malfurions styrker til småbiter. Men det synet av Tyranda som falt i hendene til Azsharas folk, nå transformert til satyrer, som gav Malfurion styrken til en siste kamp. Illidan så raskt utfallet av duellen. Fort fort fyllet han syv magiske flasker med vannet fra Brønnen. Hva som deretter skjedde er uklart: I den opprinnelige tidslinjen ødelegges Evighetenes Brønn av Malfurion, men da historien ble forandret av Krasus og Rhonin, var det Illidai ns egen magi som var siste dråpen for den berømte brønnen. Allerede strukket til bristepunktet ble sprakk bunnen, glødende magma strømmet opp - og brønnen og store deler av kontinentet begynte å kollapse. Fra Brønnen steg så dråper av damp; den steg så høyt at da den magiske dampen endelig nådde atmosfæren ble den fraktet med vinder til alle verdens hjørner, noe som senere skulle vise seg å bli fatalt. Brønnens kollaps hindret da også Sargeras i å komme til Azeroth. Mens størstedelen av de andre nattalvene hadde trukket seg tilbake til fjellene, unnslapp derimot ikke Azshara og hennes gjenværende blodsbrødre. De ble stående på sin post mens landet rundt dem ble svelget av havet. Dypt nede på havbunnen ble de forandret til de hatefulle naga, slangelignende vesener som skulle vise seg viktige allierte for Illidan i senere tid. Etter det som senere ble kalt Den Store Splintringen, klarte også Illidan å karre seg til Mount Hyjal, hvor han fant en liten innsjø. Der tømte han tre av flaskene med vannet fra brønnen. De kaotiske energiene spredde seg til resten av innsjøen, og Evighetenes Brønn var født på ny. Illidans lykke ble derimot kortvarig, da Malfurion, Tyranda og resten av alvene oppdaget ham - og alle ble de forferdet over den udåd som var gjort. Ute av stand til å akseptere at hans bror hadde begått et slikt forræderi, prøvde Malfurion å forklare til Illidan feilene ved hans handlinger. Magien, insisterte han, var kaotisk av natur, og ville tilslutt bare bringe ødeleggelse så lenge den eksisterte. Illidan nektet å høre, og var så omtåket av Brønnens makt at broren virket som en uvitende tåpe. Hans bevarelse av Evighetenes Brønn, tenkte han, motbeviste hans forræderi under krigen. Han hadde egenhendig reddet kraften. Fremtidige generasjoner skulle kjenne magi. Alvenes lærdom skulle ikke forvitre. Mangelen på reaksjon rystet Malfurion, og han raste mot broren. Til sist forstod han at Illidans sinn for alltid var i magiens makt. Han beordret broren fenglset dypt under Hyjal, i et fengsel langt borte fra alt og alle. Til Tyranda innrømte han sin største frykt: Hvis Illidan noen sinne ble frigjort fra fengslet ville hans dumdristige bruk av magi tiltrekke demoner tilbake til Azeroth; Illidan var antagelig dens mektigste disippel som var igjen.
- Wojna Starożytnych to konflikt, który wstrząsnął starożytnym Azerothem dziesięć tysięcy lat przed Pierwszą Wojną. Rozpoczęła się, gdy lekkomyślni Wysoko Urodzeni przyciągnęli uwagę Sargerasa i jego Płonącego Legionu, co skończyło się ogromną liczbą ofiar w związku z implozją Studni Wieczności, która podzieliła superkontynent - Kalimdor na kilka mniejszych części. Cenarius, Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Królowa Azshara, Mannoroth i Archimonde odegrali największą rolę w wojnie. Istnieją różne wersje przebiegu tej wojny:
* By zobaczyć jak wyglądała według podręcznika do Reign of Chaos, z dodatkowymi materiałami z Warcrafta III, przeczytaj War of the Ancients (WC3 account).
* Wersja nawiązująca do historii Warcrafta oraz przytoczona w książce znajdującej się w grze, znajduje się w artykule War of the Ancients (WoW account).
* Zobacz także, Rozbicie Świata, Budzący się świat i Studnia Wieczności, Wojna Starożytnych (książka)
* Dla bilansu wydarzeń według Trylogii Wojny Starożytnych - zobacz War of the Ancients (novel account).
* Dla innych wersji wydarzeń, sprawdź oś czasu.
- The War of the Ancients is a conflict that rocked ancient Azeroth some ten thousand years prior to the First War. It started when the reckless Highborne drew the attention of Sargeras and his Burning Legion, and was ended, after massive casualties, when the Well of Eternity blasted the supercontinent of Kalimdor apart. Cenarius, Malfurion Stormrage, Tyrande Whisperwind, Illidan Stormrage, Jarod Shadowsong, Korialstrasz, Queen Azshara, Mannoroth, and Archimonde were major players in the War. There are differing accounts of the War:
* For the account given in the Reign of Chaos manual, with additional material from Warcraft III, see War of the Ancients (WC3 account).
* For the History of Warcraft, and in-game book version, see War of the Ancients (WoW account).
* See also: The Waking World and the Well of Eternity, The War of the Ancients and The Sundering of the World.
* For a summary of the events as told in the War of the Ancients Trilogy, see War of the Ancients (novel account).
* For other accounts, check the timelines.
- The Wars of the Ancients, as known by Humans, but known by the Dwarfs as The War of Vengeance and to the Elves as The War of the Beards, refers to a devastating, world-spanning conflict which erupted 2,000 years before the birth of Sigmar Heldenhammer, waged between the Dwarfs of the World's Edge Mountains and the High Elves of Ulthuan and her colonies. The Dwarfs were led by their High King, Gotrek Starbreaker, the High Elves by their Phoenix King, Caledor II, who fell in battle during the final climax of the war. The war left both races severely devastated; Phoenix King Caledor II was slain in single combat by High King Gotrek Starbreaker, and the crown of the Phoenix King was taken from his corpse by the High King as recompense for Caledor's murder of his son and future High King, Snorri Halfhand. Though the Dwarfs were originally victorious, the war left them dangerously weakened, and they were in no position to effectively combat the Greenskin and Skaven incursions that were soon to follow. Along with the death of their Phoenix King, the devastating defeats of the High Elves by Dwarfish hands and the following invasions led by the Dark Elves led to Ulthuan recalling all remaining High Elves within the Old World -- both soldiers and civilians alike -- in order to defend the heartland from the return of Witch King Malekith. Though many left, those who remained felt little loyalty to Ulthuan and remained in the now independent colonies, becoming the Wood Elves of Athel Loren. With exceptions in the World's Edge Mountains and Ulthuan, Dwarfs and Elves, once mighty and imperious, were thus reduced to mere shadows of their former glory, and much lingering resentment remains between the Sons and Daughters of Grungni and the Scions of Asuryan. Though it was the Elves that took the most loses during the course of the War, in the aftermath of the Phoenix King's defeat and death by the hands of Gotrek Starbreaker, once the Throngs and Armies of the Dwarfs returned to their mountain kingdoms in celebration of their victory, a great cataclysm ensured that rocked the very foundations of the World's Edge Mountains. None knew the true reason for such an event, but the resulting earthquakes and volcanic activities forced the Mountain Kingdoms into near complete isolation, as the surface began to grow blackened by ash and fire, and large sections of the Underway of the Dwarfs were rocked into ruins. Though it had many names, the Dwarfs of Old knew this Age in their history as the Time of Woes.
- War of the Ancients toiselta nimeltään Fight for Tyrande's cunt. Sota päätyi Illidanin ja Centaurin irstaaseen homo suhteeseen.
|
